Hurra for at 17.mai straks er over.
Kan si med handa på hjerte, at d hæn e æ slutta å feire. Sønnen min er så stor at æ slæpp av å stå opp tidlig om mårran. Pynte med rødt, hvitt og blått for nåkka tima.( for så å dreg alt vekk når kvelden er der) Kle på sæ varmekjeldress, vi bor jo tross alt langt nord i lande. Dure ned til ett tettpakket sentrum. Høre på alt bråket, stå i kø for å få tak i pølse, brus, ballånga, etc... Når dagen er over, kommer man trøtt hjem, og dreg skankan opp på den høyeste hylla. Bare for å få litt blodomløp i haue igjen. Men da e man jo så uheldig å sette på nyhetan, trur du fan ikke dæm dure der også om kor fin og flott denna dagen e..
Hadde d enda bare vært så fornuftig at nasjonaldagen ble lagt til ca midt på sommeren, da kunne æ kanskje vært litt mere entusiastisk. Funnet sæ en plass på uterestaurant, bestilt ei øl og bare kula ned egget. Der kunne æ ha sotte å veiva med flagget å ropt hurra, hurra , hurra... Kanskje dagen da har fått en helt ny mening for mæ.
Har funne ut at det e en kjempefin dag å gå på jobb. Tjener jo 133% denne dagen.. (der va æ idag)
Men til dåkker som har feira den: Gratulerer med dagen og vel overstått...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar